Har brukt mye tid de siste ukene (strengt tatt for noen uker siden, bare treig med å få tatt bilder og blogge) på å finne ut om jeg skulle lure meg på Slottfjell på fredagen og få med meg Juliette Lewis. Er det verd det? Midt i ferien? Og etter å ha hørt meg gjennom en mengde ganger, omtrent mens jeg strikka hver eneste maske på denne kjolen endte jeg på JA! You're Speaking My Language, Baby!
(Jada, siste plate heter Terra Incognita, men hvordan skal jeg blogge om det?)
Jenta har selvsagt valgt farge på kjole og knapper selv. Jeg tror kanskje jeg ville valgt noe annet, men bare hun bruker den er jeg fornøyd. Utrolig fin på! Litt lei av å strikke ribb på slutten, men mønsteret var utrolig morsomt å strikke. Og garnet. Mykt og godt. Var litt skeptisk, for jeg er ikke så glad i bomull, garnet er 50/50 bomull/ull, men alle stygge tanker ble gjort til skamme!
Nå satser jeg på et forrykende sceneshow og feirer det med actionbilder av dattera med kjole som løper. Er klar for massevis av strikketid framover, for jeg har satt i gang med flere gøyale prosjekter.
Mønster: Sidelæns fra Bente Geil
for 3 uker siden